Mamma, du er fin!
Mamma er fin! Hørte du? Jeg sa: Mamma, du er fin!
Hva tenker du når jeg sier
– Mamma, du er fin?
Kjenn litt på de ordene, før du leser videre.
Her kommer en refleksjon fra meg:
- Tenk om barnet ditt synes at du er den vakreste kvinnen i verden. (Det er slett ikke umulig!!)
- Tenk om barnet ditt også hører deg snakke om at du er misfornøyd med kroppen din.
Kan du skjønne at dette kan være temmelig forvirrende?
Barnet slites her mellom to virkeligheter:
Kan det stemme at mamma ikke er fin, når jeg synes at hun er den fineste i verden?
La meg legge til enda en faktor:
La oss si at du er på slankekur, og derfor ikke spiser den samme maten som resten av familien.
Da vil også barnet slites mellom to ulikheter:
Hva skal barnet tro, når mamma serverer mat til barna – som hun ikke kan spise selv?
Det blir en hel del forvirring, og en hel del vranglære i disse situasjonene.
Og dette kan få konsekvenser.
Mange kvinner som har et vanskelig forhold til kropp og mat, kan fortelle at de i barndommen har sett sine egne mødre slite med det samme. De har sett at mor er misfornøyd med kroppen sin, at mor har vært på slankekur, og at mor har unngått å spise maten som resten av familien spiser.
Dette har vært med på å utløse en usikkerhet i forhold til mat og kropp.
Så vær så snill: Tenk over hva du sier, spiser og gjør foran barna. Hold din slankekur og ditt negative kroppsbilde skjult for dem.
Ikke la barna arve skam, sinne, frustrasjon og selvforakt.
Og du?
Lytt til dette:
Mamma, du er fin!
DU er fin.
Du ER fin.
Du er FIN.
Uansett kropp. Uansett vekt. Uansett alt.
Bli med meg på dette, så gjør vi noe godt sammen!
//Rose
