My cart

Du har ingen produkter i handlekurven.

Nyttig

Kresne barn og deres frykt for mat

Kresne barn har en ekte frykt for mat. La oss derfor snakke litt om frykten som bor i barnet, og som gjør at spisingen blir så vanskelig!

Vi har alle ting som vi er redde for. Noe er enkelt å forstå, mens annet er vanskeligere å forstå.

For noen er det for eksempel helt uproblematisk at det er en edderkopp i rommet, mens det for andre er kjempevanskelig. Samme hvor liten og ufarlig edderkoppen er, vil ikke en person som er redd for edderkopper ha noe med den å gjøre. Det hjelper ikke å argumentere eller forklare, for problemet er ikke selve edderkoppen, men frykten for den.

Mye av det vi er redde for, er egentlig ikke farlig. Men frykten gjør at det oppleves som farlig. Slik er det for kresne barn også.

kresne barn frykt for mat

Kresne barn og deres FRYKT for mat er ekte, selv om vi foreldre vet at maten ikke er FARLIG.

Her kommer derfor et viktig råd til deg:

Hvis du vil hjelpe ditt barn, er det bedre å hjelpe barnet med FRYKTEN, før du jobber med MATEN.

Hos barn som kvier seg for å smake på ny mat, er frykten reell. Det hjelper ikke at DU vet at ingenting farlig vil skje. For barnet er det vanskelig å ta skrittet ut i det ukjente, og de kan føle på sterkt ubehag i situasjoner med ny mat.

Å ta noe inn i kroppen, er personlig og inngripende. Det kan derfor være overveldende og ubehagelig å ta noe ukjent inn i munnen.

Et barn sa til meg en gang, at hvis hun smakte på ny mat, kunne det hende at den nye maten ga en ekkel smak eller fornemmelse i munnen. Denne ekle følelsen ble værende lenge, selv om hun drakk og spiste noe annet etterpå. Dette gjorde at hun ikke turte å utsette seg for en slik opplevelse.

Vi som foreldre, kan kjenne på frustrasjon rundt dette. For oss kan det virke som at barnet er sta og lite samarbeidsvillig. Alt vi vil er jo å lage mat og ha et hyggelig måltid!

Og det er dessverre ingen enkel utvei, og det er ingen rask løsning. Men før vi i det hele tatt kan drømme om at barnet skal smake på noe nytt, er det en del ting som må være på plass først. La oss se litt nærmere på de tingene.

Før du fokuserer på MATEN, fokuser på dette!

Ta et skritt tilbake, og legg vekk fokuset på mat. La oss se på rammene rundt mat og måltider i ditt hjem, for å møte ditt kresne barn og dets frykt for mat. Kanskje kan rammene forbedres, slik at det blir enklere for ditt barn å våge seg på ny mat?

Her skal du få 3 råd:

1. Barnet må vite når det får mat.

Forutsigbarhet rundt mat og måltider, er kjempeviktig. Hvis barnet vet at dere spiser middag omtrent kl 17, eller rett etter at mamma har kommet hjem, er barnet vant til dette. Slik forutsigbarhet gir barnet trygghet, i tillegg til at barnet får en viss følelse av kontroll – bevisst eller ubevisst.

Måltider til forskjellige tider kan derimot gjøre det vanskeligere. Hvis barnet synes middag er ubehagelig, blir det enda verre hvis middagen plutselig er på bordet før barnet hadde forventet det. Eller hvis middagen plutselig byttes ut med kveldsmaten. Da mister barnet noe av kontrollen, og sin egen forventning blir ikke innfridd.

Slik uforutsigbarhet vil kunne gjøre at barnet spiser enda mindre til dette måltidet, smaker på enda færre ting, og at måltidet blir enda mer utrivelig.

2. Barnet må føle seg trygg og akseptert.

Én mor sa til meg en gang: “Når middagen står på bordet, begynner krigen.” Og selv om det er kraftige ord, og sagt med overdrivelse, tror jeg mange kan kjenne seg igjen i det.

Men tenk litt på den andre hovedpersonen i denne “krigen” – nemlig barnet. Hvordan er det å komme hjem til et middagsmåltid hver dag, med en frustrert og lei mamma, mat som virker farlig og en stemning som alltid er dårlig? Det gir i hvert fall ikke barnet følelse av at “her er det trygt, og her kan jeg være meg selv”.

Å gjøre hjemmet og matbordet til et trygt sted, er derfor helt essensielt når vi jobber for at kresne barn skal spise mer variert.

Et barn som er redd eller føler seg misforstått, er nemlig enda et skritt lenger VEKK fra å smake eller spise.

Gjør derfor barnet tryggere, ved å fokusere på alt annet enn mat, når dere spiser. Lag middag, dekk bordet, la det være én ting på bordet som barnet liker, og gjennomfør måltidet uten mas og press. Aksepter at du har kontroll over hva som serveres, og at barnet har kontroll over hva som blir spist.

I dette innlegget, får du tips til middag: Ett tips – bare ett – til deg med kresne barn

Og hvis du er bekymret for at barnet ditt spiser for lite eller ensidig: Søk hjelp! Sjekk om bekymringen din er reell! Hvis barnet ditt trenger å spise mer, vil det for kresne barn være enklere å spise mer til frokost, lunsj og kveldsmat, og så kan middagen være et sted hvor det er greit å være annerledes.

3. Barnet må bli kjent med ny mat, uten krav om å smake.

Før barnet tar skrittet, og legger en bit inn i munnen, hjelper det at biten virker velkjent. Her anbefaler jeg deg å fokusere på de andre sansene BORTSETT FRA SMAKEN:

  • La barnet SE variert mat på bordet, på benken og i kjøleskapet.
  • La barnet HØRE at du knasker på et eple, og at du sier “Dette var godt!”
  • La barnet LUKTE at dere andre i hjemmet lager den maten dere liker.
  • La barnet FØLE at mat er myk eller hard, kald eller varm. La barnet være med å skjære opp, blande og kna – UTEN at det følger med et krav om at det skal smake eller spise.
  • La også barnet oppleve at andre mennesker spiser forskjellig mat, liker forskjellig mat og koser seg med forskjellig mat. Dette forteller barnet at “for andre, er dette helt trygt. Så kanskje det kan bli trygt for meg en dag også?”

Når vi lar barnet bli kjent med mat, helt uten krav om å smake eller spise, gir vi barnet følelsen av trygghet –
“Det er greit at jeg ikke spiser dette, men jeg kan være med likevel!”
Vi gir også barnet følelse av kontroll –
“Det er jeg som bestemmer hva jeg skal putte inn i munnen min!”

kresne barn frykt for mat

Oppsummert: Forutsigbarhet, trygghet og egenkontroll

Først når barnet vet når det kan forvente å få mat, føler seg akseptert og trygg ved matbordet, og har kontroll på hvilken mat som tas i munnen – først DA kan vi begynne å snakke om at barnet kan være i stand til å utvide sitt matreportoar.

Fortell derfor ikke barnet at maten ikke er farlig! For akkurat som med en edderkopp, så er det ikke maten – eller edderkoppen – som er problemet, men frykten!

Vil du ha flere råd om kresne barn?

Jeg har flere innlegg om kresne barn, sjekk dem ut!

Lykke til!