Hvem er tynnest i klassen? Og hvem er tykkest?
Datteren min er i den alderen hvor elevene har begynt å legge merke til hverandres kropper og størrelser. Hun fortalte nylig om en episode på skolen, hvor vekt og utseende hadde blitt tema.
Det er nok ikke tilfeldig, at det nylig ble gjennomført 3. trinns registrering av vekt og høyde i denne klassen, for det var følgende spørsmål som hadde blitt stilt blant elevene:
- Hvem veier mest i klassen?
- Hvem er den tynneste?
- Og hvem er den tykkeste?
De fleste elevene i samtalen tenkte ikke så mye over verken spørsmålene eller svarene.
Men ikke alle.
Noen stod og gråt.
Heldigvis fortalte datteren min meg om denne episoden, slik at vi fikk satt oss ned og hatt en fin samtale dette. Vi fikk snakket om hvorfor og hvordan slike spørsmål og svar kan såre.
Vi fikk også dvelt ved det aller viktigste spørsmålet:
Hvem bryr seg egentlig?
Hva har det å si at den-eller-den er større eller mindre enn han-eller-hun? Har ikke alle barna noe godt, morsomt, omtenksomt og spøkefullt ved seg, som vi mye heller kan fokusere på??
Min erfaring er at fra åtte års alder begynner barn å kommentere på hverandres kropp. De som har levd i lykkelig uvitenhet, blir plutselig smertelig klar over at de er større eller mindre enn de andre. Og de som allerede bærer på en vond følelse av at de er annerledes, blir enda mer oppmerksomme på dette.
Hva skal vi voksne gjøre?
Vi som er voksne må lytte og veilede barna når vi hører slikt snakk. Så blir kanskje skoledagen litt bedre for de elevene som trenger det mest.
Benytt derfor anledningen når den byr seg, til å snakke med barna om kropp og vekt! Det er viktig at vi voksne forklarer og veileder, slik at barna vet mer om hvordan de bør forholde seg til kropp – både sin egen og andres!
Husk også å la barna få stille spørsmål! Da går dialogen frem og tilbake, og samtalen blir på en måte som passer for barnet, siden barnet får svar på det som det går rundt og lurer på.
I situasjonen jeg har beskrevet med min datter, valgte jeg å fokusere på at vi er forskjellige, at det viktigste er ikke utseendet, men det som er på innsiden, og at ord kan såre. Spørsmålene vi fikk besvart, var blant annet: Hvorfor ble Nelly lei seg? Hvorfor ser noen annerledes ut? Hvorfor er mange av guttene høyere enn jentene?
Kropp og vekt: Vanskelig og viktig
I min arbeidshverdag møter jeg familier hvor barn har utfordringer knyttet til vekt. For noen av barna, gjør vekten dem syke – barna er rett for slett så tynne eller så store, at helsen deres påvirkes av det. For andre, er kanskje ikke vekten så alarmerende, men det er bekymringer til stede, som gjør at det er viktig med ekstra oppfølging av vekten.
Jeg vet at skolens registrering av vekt er vanskelig for mange barn, og ikke minst for mange av foreldrene. Dette er likevel en ordning som helsemyndighetene ikke har planer om å fjerne, og derfor er det ekstra viktig at vi voksne tar oss tid til å prate om dette, når det blir et tema hjemme.
Hvis barnet ditt trenger å snakke om vekt eller kropp, enten sin egen eller andres: Lytt til hva det er barnet har på hjertet, lytt til hvordan hen tror at ting henger sammen, og la barnet få stille de spørsmålene hen har. Våg også å stille spørsmål tilbake.
Svar på barnets spørsmål etter beste evne, og husk:
- Hvordan kroppen ser ut, er mindre viktig. Hva kroppen får til, er mye viktigere!
- Å kommentere andres utseende eller kropp, er unødvendig og kan såre.
- Fokus på andre kvaliteter, og framsnakking av disse, lærer barna at det er DETTE som gjør en person så bra og unik!
Og du?
Hvordan snakker du egentlig om deg selv og din egen kropp foran barna? Hender det at du klager over deg selv eller er selvkritisk til egen kropp, slik at barna hører det?
Da er du ikke alene. Men det er viktig at du forstår hvordan dette kan påvirke barna dine. Les mer om dette her:
