Skal barn ha mellommåltid?

Mellommåltid er et ord som stadig blir nevnt, og vi hører at det kan være lurt i et sunt kosthold. Men hva mener man egentlig med det? Og skal barn også ha mellommåltid?

Vi skiller gjerne på hovedmåltid og mellommåltid.

• Hovedmåltider er måltidene som deler opp dagen: frokost, lunsj, middag og kveldsmat.
• Mellommåltider er måltidene som spises mellom hovedmåltidene. Hvis det går ekstra lang tid mellom to måltider, er det særlig her det er aktuelt med et mellommåltid.

Hvorfor er det lurt med mellommåltider?

Mellommåltider er nyttig for at kroppen skal få energi (fra mat og drikke) regelmessig gjennom dagen, slik at det er lettere å holde humør, konsentrasjon og aktivitet oppe. For barn i vekst kan det være ekstra viktig at matinntaket er jevnt fordelt utover dagen, for å sikre at de får i seg nok næringsstoffer.

Alle kan kanskje kjenne seg igjen i at sult går hånd i hånd med dårlig humør og kort lunte..? Dette gjelder både for barn og voksne, og det er nettopp på slike tidspunkt det er passende med et lite mellommåltid. Slik gir du kroppen noe tilbake, i stedet for å kreve at den skal gi og gi, når den ikke har noe å gå på.

En annen faktor som er viktig, er at mellommåltider begrenser usunn småspising mellom måltider. Det er fort gjort å forveksle sult med lysten på noe godt (les: usunt), og i slike situasjoner er det lett å la seg friste av noe usunt. Da er det bedre å sette inn et mellommåltid, for å stilne sulten.

Hva er forskjellen på mellommåltid og småspising mellom måltider?

Det er viktig å skille mellom hva som er et mellommåltid, og hva som er noe man tilfeldigvis spiser mellom hovedmåltidene.

Tommelfingerregel: Et mellommåltid er noe vi har planlagt å spise, mens småspising skjer spontant der og da.

Eksempel på mellommåltid:

Når mine barn kommer hjem fra barnehage og skole, er de sultne. Likevel er ikke alltid middagen rett rundt hjørnet. Da serverer jeg noe, f.eks. noen fruktbiter, grønnsaksbiter, en brødbit eller “knasebrød” (se bildet under).

Dette er et mellommåltid, fordi jeg bevisst gir dem noe å spise før middag.

Eksempel på småspising:

Når jeg lager mat eller smører matpakke, er gjerne kjøkkenbenken dekket av ulike matvarer. Da er det rett som det er noen som kommer og snoker litt, og jeg er ikke helt uskyldig selv heller. Den som får en påleggsbit, noen druer eller en bananlapp, får ikke et mellommåltid: Her snakker vi småspising.

Vi spiser nemlig ikke fordi vi er sultne, eller fordi det er lenge til mat. Dette er ikke et planlagt måltid. Nei, vi spiser fordi vi blir sugne på noe godt, og denne spisingen skjer helt spontant.

Mellommåltid er lurt, småspising skal vi være litt forsiktig med

Her er det to ting som er viktig:

1. Når man egentlig er sulten, er det lurt å unngå usunn mat (som snacks, søtsaker, saft eller sjokolademelk). Spiser barna slikt på tom mage, spiser de mye mer enn de burde. Snacks og søtsaker skal vi kose oss med som tillegg til vanlig mat, ikke spise oss mette på (når vi egentlig er sultne)!
2. Å spise et sunt mellommåltid hvis det er lenge til neste hovedmåltid, gjør at man ikke får den samme lysten på noe usunt. Likevel er det selvsagt slik at barna kan ha lyst på noe godt! Men når lysten kommer i tillegg til sult, er det først og fremst vanlig mat barna bør få.

Disse to punktene nevnt over, er ekstra viktig hos barn og unge med overvekt.

Når er det aktuelt med mellommåltid?

Avhengig av hvordan dagen er, er det naturlig at det går lengre tid mellom to hovedmåltider, og kortere tid mellom to andre måltider.

Tommelfingerregel: Hvis det går mer enn 4 timer mellom to hovedmåltider, anbefales det at barna spiser et mellommåltid.

Eksempel:

Dere spiser sen middag. Da går det ekstra lang tid mellom middagen og det forrige måltidet. Da er det lurt å legge inn et lite mellommåltid før middagen.

Hvor mye mat skal et mellommåltid bestå av?

Svaret her vil variere fra barn til barn: Barnets alder, hvordan barnet vokser, hvor lenge det er siden forrige måltid og hvor lenge det er til det neste, er noen av faktorene som spiller inn.

Løsningen når det går lang tid mellom måltider, er å spise et mellommåltid som er stort nok til å døyve sulten, og lite nok til at barnet er sulten igjen når neste måltid serveres.

Forslag til mellommåltid:

• frukt
• grønnsak
• yoghurt
• smoothie
• knekkebrød
• brødskive
• et glass melk

Hvis du opplever at barnet blir for mett av et mellommåltid, og dermed ikke orker det neste måltidet, er det ikke slik at du må droppe mellommåltidet. Det kan være bedre å redusere på mellommåltids-mengden.

Eksempel:

Vi skal gi eple som mellommåltid. Da kan vi gi

1. et helt eple
2. et halvt eple
3. en eplebåt

Slik kan ett mellommåltid tilpasses flere ulike porsjoner.

Medlemsportalen Ny Start – for deg som har barn med overvekt

Visste du at jeg har en medlemsportal for deg som har barn med overvekt?

Der får du konkrete råd om hvordan du kan hjelpe ditt barn!

Du kan lese mer om medlemportalen HER!