My cart

Du har ingen produkter i handlekurven.

Skråblikk

Jeg er Between Bodies

Jeg har mammakroppen. Det er én kropp. Samtidig er den et titalls ulike kropper. Enklest beskriver jeg det slik: Jeg er Between Bodies.  

I 7 år har kroppen min vært i konstant forandring, garderoben har endret seg fra måned til måned, og klesvalgene har vært på bakgrunn av helt andre ting enn mote og personlig klesstil.

For meg har det vært enklest å innfinne meg med situasjonen (år ut og år inn), og kle meg deretter. Jeg har akseptert mammakroppen, og at jeg er Between Bodies.

(Dette innlegget er skrevet i 2019, da barna mine var 1 år, 3 år og 6 år.)

Mammakroppen
Det eneste som ikke forandrer seg på mammakroppen: SVEISEN

Før jeg fikk barn, var “kropp” en ganske konstant greie. Hvor bra jeg følte meg, avhang av hvor mye jeg trente. Og hvis jeg ville trene, gjorde jeg det. På hvilken måte som helst, og så ofte jeg ville. Jeg testet ut alt som fristet, meldte meg på løp, og målte min suksess i kilometer og utholdenhet.

Men så ble jeg gravid med mitt første barn, og alt forandret seg. Jeg tråkket inn i mammakroppen, og alt det innebar: svangerskap, barseltid, amming, ny runde med svangerskap… Det har vært en reise i ulike kroppsfasonger og klær.

(Siden jeg prøver å elske kroppen min i alle dens fasonger, velger jeg å fylle dette innlegget med hjerter. ♥)

De ulike kroppsfasongene har inkludert:

♥ stram og veltrent ved starten av første graviditet
♥ voksende og etter hvert fullstendig sprengt i løpet av graviditetene
♥ dvask og slapp i barseltiden
♥ reduserende omfang og midje i amme- og trilletiden
♥ delvis sprek i de begrensede periodene mellom graviditetene

De ulike klærne har inkludert

♥ florlette nattkjoler som gir så lite press på en kvalmepreget mage, at brekninger og oppkast KANSKJE uteblir
♥ stramme gravid-klær som markerer en struttende og lykkelig mage, men skjuler valker og lår
♥ “jeg-gir-opp-klærne” mot slutten av graviditeten, når INGENTING passer
♥ klærne jeg lengselsfullt trodde jeg skulle få plass i etter fødselen, men som fortsatt er for små
♥ den amme-vennlige garderoben, med skjorter og kjoler som ikke er meg i det hele tatt, men som jeg bruker fordi puppen blir lett tilgjengelig
♥ “jøss-får-jeg-på-meg-dette”-klærne jeg ikke har brukt på årevis, fordi ekstremt mye amming og milevis med gåing og løping med både enkelt- og dobbeltvogn, har gitt et behagelig vekttap

Mammakroppen
Mammakroppen, 2 måneder etter fødsel. Jeg måtte feire med en selfie!
Gravid-kroppen

Da jeg ble gravid med mitt første barn, var jeg lykkelig og totalt uvitende. Jeg var vant til å leve livet fullstendig ut i fra egne ønsker og planer, og jeg fikk som regel til det jeg bestemte meg for. Derfor tenkte jeg tidlig at jeg skulle trene regelmessig i dette svangerskapet. Jeg googlet “trening i svangerskapet”, fant en bok som virket god, og bestemte meg for å kjøpe den.

Jeg rakk heldigvis ikke å bestille den, før svangerskapskvalmen slo over meg som en flodbølge i uke 7. Det ble fint lite trening…

Svangerskapskvalmen tok fullstendig over livet mitt, og jeg var sint for at jeg ikke klarte å gjøre det jeg pleide å gjøre. Men da jeg var 6 måneder på vei, ga kvalmen og oppkasten seg endelig, og i tredje trimester følte jeg meg ganske bra. Jeg kunne kle meg mer som jeg ville, og være mer meg selv. Frem til nå var alle plaggene jeg hadde brukt så flagrete og vide som mulig, for å redusere et hvert trykk på magen. Endelig kunne jeg klemme meg inn i smekre gravid-kjoler og strutte lykkelig. Jeg glødet sikkert også.

Etter dette har jeg vært gravid 3 ganger til.

Den første av disse, endte i en spontanabort i uke 16. Jeg hadde akkurat pakket vekk vanlige klær og fylt skapet med gravidklær, da jeg plutselig måtte forholde meg til en kropp som så gravid ut, men som ikke lenger var det. Mitt ultimate bunnpunkt var da jeg rev ut alle klærne og skrek til klesskapet. Men jeg hadde ikke noe valg: Det eneste jeg fikk på meg var gravid-klær, så det var det jeg måtte ta på meg.

Jeg hatet det.

De 2 siste svangerskapene gikk heldigvis bra. Jeg var forberedt på kvalmen, jeg arvet masse gravid-tøy og hadde all slags klær tilgjengelig. Ikke minst visste jeg at dette kom til å gå over – før eller senere, og at gevinsten til slutt ville være verdt alt.

Barsel- og ammekroppen

Jeg har alltid gledet meg intenst til å være ferdig med graviditeter, og jeg har fantasert om hva jeg skal ha på meg når jeg ikke lenger har den store magen. Jeg har gledet meg til å legge vekk de abnorme gravid-klærne og smyge meg inn i gamle, trange bukser med høyt liv.

Men det blir jo ikke akkurat slik. Jeg har følt meg 5 måneder på vei lenge etter at babyen er kommet. Men sakte, men sikkert har kroppen forandret seg, og jeg har måttet pakke vekk og hente frem nye klær til stadighet.

Mammakroppen
Denne kjolen brukte jeg julaften 2017 – da var jeg gravid i 7. mnd. Kjolen så ut som et oppslått telt. Dette bildet er fra julaften 2018 – da ammet jeg en 9 mnd gammel baby. Kjolen hang løst og sa “no worries” til min tredje porsjon pinnekjøtt. Jeg er fornøyd med klær som kan brukes på flere versjoner av mammakroppen!
Mammakroppen

Nå har jeg fått mitt tredje barn, og jeg ser enden på min tilstand Between Bodies.

Vekten har falt og stabilisert seg på et nivå jeg kan leve med. Jeg avslutter snart ammingen, og har begynt å pakke vekk amme-bhene. Det er en milepæl.

Jeg har vært Between Bodies i 7 år. I disse 7 årene, har kroppen min vært gravid 4 ganger, den har gitt næring til, og skapt, 3 friske barn, den har fullernært dem i deres første 4 måneder, og delernært dem deres første leveår (og vel så det). Jeg har hatt baby i magen og melk i puppen i 5,5 år. 

HVA MIN KROPP KAN!! 

Jeg kan ikke annet enn å takke mammakroppen, og elske den for hva den har gitt meg! Og det er greit at den bærer preg av det, det skulle bare mangle! Nå skal den få slippe at jeg dømmer den og forakter den, for det er ikke meningen at jeg skal se ut som en 20-åring igjen. Jeg skal se ut som en mamma, og det er akkurat det jeg gjør.

Mammakroppen
Mammakroppen: TAKK for alt du har gitt meg!
Jeg runder snart mine 7 år Between Bodies. Da står en ny æra foran meg.

♥ Da kan jeg ikke skylde på graviditet når jeg vil være sær i matveien.
♥ Jeg kan ikke hvile på ammingen (og alle kaloriene som renner ut) når jeg er søtsugen.
♥ Jeg har ikke allerede gått 10 000 skritt, når sofaen frister.

Men jeg er herre over min egen kropp, og ikke lenger Between Bodies. Mammakroppen har jeg fremdeles, men det skal jeg leve godt med.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *