Hva vil jeg lære barna mine om mat og måltider?

Man kan tenke seg at jeg er en Lærer og at faget heter Måltid. Faget Måltid rommer mye, både teori og praksis, og for å skape vellykkede måltider med barn, er det mye som skal læres og beherskes.

Mange av oss kan enes om at:

• Vi jobber med bordskikk, å vente på tur, å si “ja takk”, “nei takk” og “kan jeg få”.
• Vi vil at barna skal sitte fint, i hvert fall på sin egen stol, på sin egen rumpe, med hodet på oversiden av bordet.
• Vi lærer dem å bruke bestikk, selv om veien fra trommestikke til riktig bruk av kniv, er LANG.
• Vi prøver å få barna til å smake, selv om man noen ganger skulle tro vi ba dem spise råtne egg, slik som de bærer seg og spytter ut den minste smakebiten.
• Vi snakker om inne-stemmer og matro, som i mange tilfeller er helt urealistisk.
• Vi vil at de skal tørke seg på kluten, og ikke trøya eller håret.
• Vi vil ha et TRIVELIG MÅLTID. En fin familiestund.

Les også: Kresne barn (og jakten på kuren)

Men hva skal til for å få til vellykkede måltider med barn?  

Hva som definerer vellykkede måltider med barn, er ikke først og fremst at alle har spist det jeg kunne ønske at de spiste. Hvis jeg skal kjempe en innbitt kamp for å få barna til å tømme tallerkenene sine, vil jeg da si meg fornøyd når jeg sitter der på slutten av måltidet, som en sur og sliten seierherre?

Neppe.

Hvis vi tenker på hvordan det er når vi spiser sammen med andre voksne, er fokuset på trivsel, sosialt samvær, hygge og gode prater. Tørre brødskiver med svett gulost kan lett bli en god lunsj, dersom selskapet er godt og praten sitter løst.

Måltider er mer enn mat og drikke – mer enn kalorier og næringsstoffer. Måltider er et samlingspunkt, en arena for en god prat, en stund hvor vi har fokus på hverandre og tid til hverandre. Det er masse kjærlighet og omsorg i mat og måltider!

Å dekke barnas behov for næringsstoffer og energi avhenger ikke av ett måltid, men av det komplette kostholdet. For at barna skal trives med og like variert mat, må de ha gode opplevelser knyttet til maten.

Hos oss er opplevelsen av måltidet viktigere enn hva barna faktisk spiser. 

Dette er det jeg ønsker for barna mine:

• De liker å sitte til bords og er hyggelige å ha til bords.
• De prøver ny mat og lærer seg å like den med tiden.
• De sier vennlig “nei takk” til mat de ikke vil ha.
• De kan spise andre steder enn hjemme.
• De aksepterer at det ikke er yndlingsmat hver dag.

Det betyr at barna ikke trenger å elske alt, eller si “ja takk” til alt. De må ikke på død og liv spise opp alt på tallerkenen, for vi kan heller inngå et vennlig kompromiss. Det er lov å kommentere maten og snakke om hva som var godt og mindre godt. Og et hvert måltid har potensial til å bli et trivelig måltid og en fin familiestund. (But let´s be real: utrivelige måltider er i vente, ingen tvil om det.)

Og dersom det ernæringsmessige innholdet i maten som barna spiser er heller labert, er det godt å tenke på at barnets ernæringsstatus ikke avhenger av akkurat dette måltidet, men heller det komplette kostholdet.

Da blir det kanskje ikke så halvgæernt likevel?

I Mine beste tips for å takle kresne barn, sier jeg mer om det enkelte måltidet versus det komplette kostholdet. Slik kan du bli tryggere på at barnet ditt får i seg de viktige næringsstoffene, samtidig som det lærer seg nye smaker, i tillegg til å være en hyggelig gjest rundt middagsbordet.